Bakke forveksles med Bakkehaugen!

Eldre kart viser beliggenheten

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2009

Utsnitt av kart over Christiania fra 1797. Vi ser Bakkehaugen mellom Bjølsen i syd og Nygård i nord, men ingen bebyggelse i østhellinga ned mot Akerselva der gården Bakke plasseres ifølge litteraturen. Det er ingen Bakke gård her i folketellingene 1801 og 1834 – men Bakkehaugen er med!

Historikere i nyere tid har alltid anført at Bakkehaugen ble utskilt fra Bakke gård, gnr. 57 i Aker. Det har vært fremholdt at Bakke gård lå på en bakke nede ved Akerselva, ved den senere anlagte Bakke mølle. Bakkehaugen, gnr. 57/10, er omtalt som en nyere eiendom med beliggenhet på selve Bakkehaugen; det stedet der Carl Grøndahls staselige våningshuset fra 1911 står, beskrevet av Knut Olborg i artikkel i FØR OG NÅ 2007.

Av Erik Hagfors

Professor Oluf Rygh (1833–1899) antas å være hovedkilden til denne oppfatningen, som gjentas i Henning Sollid, Akersgårder, Oslo byleksikon, og mange andre publikasjoner.

De eldste, tilgjengelige kart viser imidlertid at det opprinnelig kun fantes gårdsanlegg på Bakkehaugen, mens området ved Akerselva hvor Bakke antas å ha ligget, var helt uten hus og bygningskropper. På kart over Christiania fra 1797 er det på Bakkehaugen tegnet to hus der de to eldre, gule husene på eiendommen befinner seg i dag. Stabburet er plassert på samme sted som nå, og driftsbygningen der barnehagen ligger i dag. Bakkehaugen er den opprinnelige gård, med en stor teig på Korsvoll. Ut fra denne gården ble en rekke tomter utskilt; Bakkevolden, Bakkemøllen, Blåsbort osv. Den største delen i utstrekning er Bakkemøllen, som ble gitt bruksnr. 1. Bakkehaugen fikk bruksnr. 10.

Navneforveksling kan ha oppstått fordi navnet på Bakkehaugen tidligere var Bachen. I ettertid har man blandet sammen navnene. Skriver man Bachen (Bakkehaugen) inn i historiebøkene i stedet for Bakke, faller brikkene på plass!

En annen forklaring på navneforvirringen kan være at det kun var bosatt noen få mennesker på Bakkehaugen når utarbeidelsen av ny matrikkel på slutten av 1800-tallet fant sted. Bakke var befolket med atskillig flere mennesker, kanskje knyttet til møllen, som førte til at Bakke ble «opprinnelsesgården». Bakkehaugen ble i denne periode mest benyttet som sommersted for familien Grøndahl.

Sannheten er at Bakke aldri har vært noe egentlig gårdsbruk med dyrket mark og dyrebesetning, bortsett fra hester som ble brukt til varetransport. Gårdene (det var to Bakkegårder) har ved en rekke anledninger vært omtalt og avbildet med hus og hage. Husene var sammensatt av flere små, eldre hus. Mange av dem hadde forskjellig takhøyde. Å bygge sammen gamle hus når man trengte boliger var helt vanlig byggemåte den gangen.

Når nye gårder ble ryddet og bygget i eldre tid, var det ellers helt uvanlig å bygge våningshuset på en fuktig, østvendt tomt som Bakke. En haug som Bakkehaugen må ha vært det opplagte valg som ble truffet.

Mange har hevdet at Bakkehaugen ble bygget av Hans Nielsen Hauge.

Studerer man detaljene på det som er igjen av husene, må de være mye eldre enn fra Hauges tid. Sammenligner man nøye, har Haugestuene mange likheter med en nærliggende gård, Gjetemyren. Beslag og profiler er svært like, og begge har den karakteristiske svalgangen. Gjetemyren er bygget ca. 1750, og Bakkehaugens eldste hus kan også ha vært fra den tiden. Det passer bedre at Mikkel Hauge kjøpte en beboelig gård til sin syke bror, og ikke en ubebygd tomt. Leser man historien om Hans Nielsen Hauge, forteller den at han bygde mølle ved Akerselva ca. 1810. På kart etter dette året ligger møllen der, kalt Bakkehaugmøllen. Ved folketellingene i 1801 og 1834 er Bakke ikke eksisterende, mens Bakkehaugen gjenfinnes i begge tellinger. Bakkehaugmøllen er kommet med i 1834.

Av annet spesielt med Bakkehaugen, nevner jeg at de to gamle, gule husene nesten er identiske. Denne byggeskikk er ifølge Eilert Sundt fra tiden med setrene. Når buskapen ble sendt til seters flyttet husbonden til fjøset, og bodde der til buskapen kom tilbake. Denne skikk ble videreført ved å bygge to like hus, ett for sommer- og ett for vinterbruk. Man behøver ikke å reise lenger en til Folkemuseet på Bygdøy for å iaktta dette. Det er lite trolig at bebyggelsen på Bakkehaugen er benyttet til slikt vekselbruk, men to våningshus forklarer at Hauge har kunnet huse store tilstelninger som bryllup, barnedåp og begravelser.

Ikke bare etterslekten har hatt problemer med Bakke kontra Bakkehaugen. Hauge skrev mange brev mens han bodde på Bakkehaugen. Brevene er skrevet fra Bachen, Bakkegård, Bakkehoug og Bakkehaugen. Ved giftemål, fødsel, dåp og begravelse, er hendingene innført av presten i kirkeboken. I alle innføringene har presten skrevet Bakkehaugen.

Det finnes en rekke fortegnelser over norske gårder. En av de viktigste er Oluf Ryghs fra 1898. Her nevner han Bakke som hovedbøl, men fortsetter å skrive at gården har navnet Backenn i 1578 og Bache i 1723. Hvilket tyder på at Rygh har forvekslet Bakke og Bakkehaugen. Ryghs bok har vært en viktig kilde for mange historikere. Her ligger kanskje hovedgrunnen til forvekslingen av Bakke og Bakkehaugen.

Kilder:
– Alle tilgjengelige kart over distriktet fra Byarkivet, Riksarkivet og Statens kartverk
– Folketellinger, 1801, 1834, 1865
– Ingolf Kvammen, 1974: Brev fra Hans Nielsen Hauge
– Bang, 1888: Hans Nielsen Hauge og hans samtid
– Oluf Rygh, 1898, Norske gaardsnavne
– Kari H Malmstrøm, 1982, Fabrikk og bolig ved Akerselven
– Den gamle bygningskultur i Aker, 1955
– A. L. Christensen, 1995: Den norske byggeskikken
– St. Hallvard

Erik Hagfors (f. 1938) er født og oppvokst på Bakkehaugen i Carl Grøndahlsvei, der han fortsatt har sin bolig. Skolegang fra Berg og Hegdehaugen. Hans profesjon er snekker/interiørarkitekt, med hovedvekt på restaurering av eldre bygninger. Han er medlem av valgkomiteen i historielaget, og har hatt interesse for lokalhistorien i alle år.