Hvem var «Tyskemutter»?

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ, 2008

I forrige årsskrift skrev jeg om en annen kvinne «Mor Gohjerta» som satte sitt preg på sitt nærområde, Bjølsen. Vi skal her se på en annen sterk kvinne som satte sett preg på sitt område, Korsvoll.

Tyskemutter og Kællen i 1905. Foto fra boken «Slik var det den gang» med undertittel «En gammel Christianiapike minnes» av Hedvig Camilla Vassel, datter av Carl Vassel som var sønn av forstmesteren Carl Vasser og Henriette f. Berner.

Redigert ved Tor Børsting

Da vi samlet stoff til «Historien om Korsvoll» rundt 2002-03 var det mange av de eldre som hadde historier å fortelle om «Tyskemutter» og hennes familie. Selv om hun døde nesten 100 år tidligere, 18. november 1906, og bare et fåtall av de eldre kunne ha vært født på den tiden, så levde likevel historiene om Tyskemutter, i tillegg til at Tyskemutters hus var godt kjent.

Vi fikk tillatelse fra Bjørg Vassel, eneste etterkommer etter Tyskemutter, til å bruke stoff fra boken «Slik det var den gang» med undertittel «En gammel Christianiapike minnes», som hennes mor Hedvig Camilla Vassel ga ut i 1974, hvor hun bl.a. forteller om sin bestemor, fru Henriette Augusta Louise Vassel f. Berner, populært kalt «Tyskemutter ».

Mye stoff er også hentet fra offentlige arkiver. Disse data er funnet frem av Bodil Moum Børsting.

La oss starte med begynnelsen.

Forstmester og kullbrendermester hos hertugen av Braunschweig, Carl Vassel, ble av «Baronen på Bogstad» (Herman Wedel Jarlsberg), en gang mellom 1856 og ’58 hentet opp til Norge for å effektivisere kullbrenningen i Bogstad-skogene. Etter noen tid i Sørkedalen kom han med kone og to sønner til Maridalen. Han skulle her gi skogsarbeiderne opplæring i stell av kullmiler og selv ha tilsyn med milene.

T.v. Fru Henriette Vassel, f. Berner , og Carl Vassel. Fotoene er fra Dag Brodin, Maridalen.

Familien bodde på plassen «Broen under Schjerven Gaard» eller Bruastua ved Maridalshammeren. Hans kone var også fra Tyskland og het Henriette Augusta Lovise, født Berner (f. 1834) og de hadde fra før en sønn, Frederik, som døde i en ulykke allerede 12 år gammel og en sønn, Carl August Ferdinand Wilhelm Vassel. Her i Maridalen ble sønnen Fredrik Adolph Emil født i 1859 og datteren Fredrikke Andrine Wilhelmine Emilie i 1861. 14. mai 1860 ble følgende kjøpekontrakt underskrevet på Maridalshammeren:

«Jeg Joh. Olsen sælger til Carl Wassel 600 kvadrat alen jord ved Korsvolden og mit paa Hauger staaende gamle vaaningshus med 4 kaakelovne for den os omforhandlede kjøbesum 400 spd. Dette skal betales med 50 spd 1. januar 1861 og 50 spd 1. januar 1862 og for øvrig 5 spd maanedlig til hele summen er betalt. Kjøberen skal betale alle skatter og avgifter og utgifter til skyldeling etc.. Kjøberen forplikter sig til at flytte vaaningshuset fra Hauger til Korsvolden inden førstkommende juli maaneds udgang for egen regning.«

Familien hadde altså bestemt seg for å flytte til Korsvolden, og en søndag i 1861 skulle Vassel inspisere en kullmile. Men dette var ikke helt ufarlig for milen raste sammen under ham og han falt ned i varmen. Han døde 15. sept. 1861 på Rikshospitalet.

Om Vassel hadde fått satt opp huset på Korsvoll før han døde eller om Henriette Vassel sørget for at det ble gjort ferdig, vet en ikke, men da bolignøden var stor på denne tiden på grunn av alle de nye arbeidsplassene i Nydalen, var det viktig for henne å få inn leieinntekter for å kunne betale for kjøpet. Huset lå på hjørnet av Korsvollbakken (opprinnelig Maridalsveien før omleggingen i tiden mellom 1844 og 79) og Tåsenveien. På den tiden var det ikke gatenummer på husene. De fikk gjerne navn etter eierne hvis ikke et annet var mer dekkende. Huset på Korsvoll ble senere hetende «Tyskemutters Hus». I dag er adressen Tåsenveien 117. Huset står her fortsatt, om enn noe på- og ombygget.

Barnebarnet, Hedvig Camilla Vassel forteller:

«Min bestemor ble boende i Bruastua i Maridalen. I den første tiden etter sin manns død fikk hun bo fritt, men hun skulle jo leve også, og hun hadde nå tre barn – to gutter og en pike, ikke året engang – å forsørge. Til huset hadde hun en liten jordflekk hvor hun dyrket poteter, og de ble til god hjelp. Tyske potetkaker ble bakt sent og tidlig, en meget enkel og billig rett, man river rå poteter, vannet siles fra, har man litt mel, tas det i – hvis ikke, går det uten også. Best blir de jo stekt i fett – for den som har det – som pannekaker og spises bare med litt salt eller sirup på.

Men familien trengte andre ting. Noen hjelp ville bestemor ikke ha, noe tilbud fikk hun visst heller ikke. Så skaffet hun seg en diger neverkont. Og med den på ryggen og strikketøyet i hendene bega hun seg den lange veien til Christiania. Hos Peder Simonsen på Torvet kjøpte hun flesk, sukker, sirup m.m. en gros – varer som hun aktet å selge til tømmerhuggere og kullbrennere. Denne lille forretningen fikk hun til å lønne seg på et vis, og med utrolig nøysomhet slet familien seg frem».

Fra venstre Borgen, Tyskemutters hus, takene av Bakeriet og Gulgården. Utsnitt av bilde fra 1898 ved Oslo Bymuseum.

Veien forbi Bruastua var etter hvert blitt litt av en ferdselsåre. Tømmerkjørere fra Nordmarka til Fossum bruk i Bærum gikk forbi og det ble naturlig å ta en rast hos «Tyske-mutter», som de kalte henne. Ettersom trafikken steg, ble det behov for overnatting og enken Vassel så nok det fornuftige i å utvide på et mer sentralt sted.

I følge folketellingen var familien bosatt på Korsvoll i 1865.

Familien bodde selv i første etasje og hun fikk her innredet et stort butikklokale hvor hun solgte kolonialvarer, melk hentet hun fra gårdene i Maridalen. Bakervarer sørget hun for selv. På tomten sto en liten stue som lå langs veien. Den lå så lavt at en kunne spasere over taket. Denne stuen omgjorde hun til bakeri. Til eiendommen hørte også en stall. I følge telling i 1875 sto 3 hester og 6 griser på stallen. Her var også fjærkre og stor have med frukt og bær. Hestene var nødvendige. Varer skulle hentes i byen og baker- og kolonialvarer skulle kjøres til kunder både i Maridalen og Nydalen.

I huset hadde hun plass til leieboere og overnattingsgjester. I 1875 bodde det her noen enslige samt fem familier med barn, til sammen rundt 20 personer. Ved folketellingen i 1900 bodde det hele 25 med stort og smått i huset.

I bakeriet bodde i 1875 en baker samt et ektepar og en enslig. Bakeriet er i dag borte, det ble revet i forbindelse med ombygging av hovedhuset.

På nabotomten lå et hus som skulle være bygget av en gammel låve fra Hauger i Maridalen. Mulig er den kjøpt og satt opp samtidig som Vassel kjøpte våningshuset fra Hauger. Her hadde hun i 1875 boende til sammen 26 personer, enslige og ektepar med og uten barn. Huset ble kalt Gulgården etter fargen, adressen ble senere Tåsenveien 115. Den brant i 1985. I haven ved Gulgården lå brønnen som alle hentet vann fra. Ingen av husene hadde innlagt vann. Med både utleie og butikk viste fru Henriette Vassel seg å være en dyktig forretningskvinne. Hun kunne i 1875 kjøpe et hus som lå tvers over veien. Ved tellingen i 1891 bodde det der totalt 44 personer, enslige og ektefeller med mange barn. Huset ble kalt «Borgen» (på folkemunne Røverborgen) og hadde adresse Tåsenveien 112. Huset finnes fortsatt, men er ombygget og påbygget.

På kart fra 1879 var bare 9 hus tegnet inn på det sentrale Korsvoll, så hun var nok ikke uten betydning der hun eide 3 av boligene med diverse uthus og et bakeri som også var bolig.

Hun var uten tvil en dyktig forretningskvinne, i følge ettertiden var hun også en sosial og hjelpsom person. Barnebarnet, Hedvig Camilla Vassel forteller: «Min bestemor må ha vært noe uvanlig, det forsto jeg av den respekt folk på Korsvoll viste henne. Jeg spurte min mor, og hun fortalte at «beste» faktisk var en slags mor for hele strøket. Var noen syke eller det skjedde en ulykke, så var det å sende bud på «Tyskemutter » – lege fantes det ikke der oppe. Hun var selvbestaltet jordmor, for man måtte ellers helt ned til Sagene for å få fatt i en.

Trengte noen en pjekkert, ja så skaffet «Tyskemutter» en fra byen. Betalingen ble i små avdrag. Om denne form for handel lønnet seg, har jeg mine tvil om. Men alle kjente hverandre og var mer eller mindre som en stor familie, det falt vanskelig å si nei.

Det var mye fattigdom på Korsvoll. Når fabrikkene sto nede i Nydalen, spesielt når vannet i Akerselva frøs, ble det mye arbeidsløshet. Da var det nok vanskelig å betale husleia. Det hendte at en leieboer flyttet i nattens løp, satte alt sitt «habengut» på en kjelke og forsvant uten å betale leien og butikkregningen.

Fru Henriette Augusta Lovise Vassel var nok ikke alltid like heldig i sine disposisjoner. Som enke med 3 små barn hvorav 2 var mindreårige og med kolonialbutikk, leieboere og overnattingsgjester hadde hun nok å gjøre og trengte en mann i huset. En som kunne kjøre hest og hente varer i byen samt levere og hente melk og andre varer på gårdene i Maridalen. Hun ble kjent med en kar, Nils Larsen, som var sjarmerende og så ut til å være en drivendes kar. Han skulle være fra en stor gård på Hadeland. Barnebarnet sier i sin bok: Jeg husker at jeg syntes han hadde en frapperende likhet med Christian IV på Stortorvet.

Det ble giftemål og de fikk etter hvert tre barn sammen. Etter datidens rettspraksis ble alle eiendommer tillagt mannen og i ligningsprotokoll fra 1872 står Nils Larsen som eier og beboer av gården med kone Henriette og 5 barn fra 13 til 31⁄2 år.

[Den eldste sønnen, Carl Vassel, var flyttet hjemmefra og i arbeide. Han dro senere til Tyskland og gikk i bryggerilære. Han reiste videre til Statene og startet der bryggeri og ble en relativt rik mann.]

I 1872 kjøper Tyskemutter (reg. eier Nils Larsen) Brenna og Tømte i Maridalen for 1140 spd, men disse ble solgt igjen i 1875 for 3000 spd..

For å sikre sine barn fra første ekteskap kjøpte Tyskemutter i 1879 gården Rødeløkken – senere kalt Rauløkka – i Maridalen med tilliggende skog. Denne eiendommen ble tilskjøtet de tre barna.

Det skulle etter hvert vise seg at det ikke var noen storgårdssønn enkefru Vassel hadde giftet seg med, ikke var han noen særlig drivendes kar, og heller ikke å stole på. Det er vel mulig at han sammenlignet med sin dyktige kone følte mindreverdighet, og derfor begynte å drikke periodevis. Han var jo stadig i byen for å hente varer. Det hendte at han da ble borte i flere døgn og kom hjem med vognmannsskyss etter at han hadde solgt både hest, vogn og varer.

Etter flere slike hendelser ansatte Tyskemutter en gårdsgutt til den jobben og mannen ble degradert til snømåking, hagearbeid og vedhugst. Han ble også satt til å tømme alle doene i gårdene for å kjøre dette til Rauløkka som gjødsel. Som hevn gikk han bak ryggen på sin kone og solgte tømmer fra Rauløkka, og puttet pengene i sin egen lomme. Dette var å stjele fra barna av første ekteskap. Han pantsatte etter hvert alle eiendommene på Korsvoll. Forholdene ble til slutt så ille at sønnen Carl solgte sitt bryggeri i Statene og kom hjem. Han ordnet opp i sakene og fikk umyndiggjort (trolig rundt 1889) «der Kerl», eller «Kællen» som han ble kalt. Han skulle sendes til Statene, og da han nektet ble han hentet og satt om bord under politieskorte.

I 1896 var «Kællen» tilbake, men noe redusert og mer medgjørlig fordi han ikke lenger hadde krefter til å arbeide. Tyskemutter og sønnen Carl fikk i 1899 tilbakeført eiendommene; Tyskemutters hus, Gulgården og Borgen.

Den 11. november i 1906 døde Henriette Augusta Louise Larsen, født Berner, tidligere gift Vassel, kalt Tyskemutter, 82 år gammel, etter et langt og begivenhetsrikt liv.

Ved folketellingen i 1917 bor i og eier Tyskemutters datter fra annet ekteskap, Wilhelmine (Henriette Karoline f. Larsen) Løken, Tyskemutters hus. Det var butikk i første etasje. Huset kalles nå Løkens hus. I 1921 kalles huset fortsatt Løkens hus, men har nå nye eiere. I 1924 kalles butikken Kringsjå Landhandel. Det bor da 14 personer i gården, bl.a. kullhandler Kareliussen som driver kullhandel i et av uthusene på Borgen.