ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2005
Denne artikkelen er et forsøk på å gi et tidsbilde av vår bydel slik den fremsto med de innbyggere, bygninger, veianlegg og den næringsvei som var dannet hos oss i begynnelsen av forrige århundre.
Av Hans Andreas Grimelund Kjelsen
Jeg nevner for oversiktens skyld at Aker herred ble delt i to i 1861, i en østre og en vestre del. Kommunen ble ytterligere oppdelt i 4 sogn i 1906, nemlig i Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand sogn. I 1948 ble Oslo og Aker slått sammen. Vestre Aker sogn utgjorde i hovedsak det som i dag heter bydel Nordre Aker. Grensen i 1906 gikk omtrentlig fra Ris til Grefsen stasjon. Dette innlegget tar utgangspunkt i den vestre halvpart av Nordre Aker bydel, fra Gaustad til Akerselven, med Kirkeveien som grense i syd. Med andre ord det samme området som Sogn Kultur- og Historielag har definert som sitt!
Eldre kart viser det meste av bebyggelsen ved århundreskiftet. Vi kan blant andre vise til kart fra 1908 fra Statens kartverk. I hovedsak var det ikke annet enn gårdsbebyggelse og husmannsplasser i herredet på den tiden. Med unntak av tyngre bebyggelse som Vestre Aker kirke og Gaustad Asyl fra 1855, og Ullevål sykehus fra 1903 (epidemiavdeling fra 1887), var all bosetting i hovedsak knyttet til jordbruk. En titalls gårdsbruk og en tyve/tredvetalls husmannsplasser/ plasser lå i området. Man kan sammenligne Vestre Aker for hundre år siden med en typisk norsk innlandsbygd, der gårdsbrukene lå spredt i et dyrket kulturlandskap med skogteiger. På Korsvoll ble det riktignok bygget arbeiderboliger i sammenheng med industrialiseringen i Nydalen, mest mot slutten av 1800-tallet. Men det meste av villastrøket slik vi kjenner det i dag oppsto først etter etableringen av Sognsvannsbanen i 1934. Dette gjaldt hele området, innbefattet Korsvoll, men unntatt eneboligene rundt Nygaard og ned til Bakkehaugen. Disse ble etablert før 1.verdenskrig.
Kringsjå kafé, ca. 1910
Det var flere kafeer og serveringssteder opp mot Sognsvann rundt århundreskiftet, til bruk for flittige turgåere. Kringsjå Kafe kan nevnes som en av de mest kjente. Bygningen ble revet for tyve år siden. Det fantes også anlegg som skibakker mot Nydalen, og en skytebane ved Langmyr. Men stort mer er det ikke å peke på.
Lenger vest i Aker planla myndighetene eneboliger og villabebyggelse. I sammenheng med anlegg av Holmenkollbanen i 1898 hadde kommunen avsatt området fra Ullern i vest til Sognsveien i øst, ned mot Blindernveien, som utbyggingsområde for eneboliger og tomannsboliger. Store deler av vårt område var ikke merket til villabebyggelse i begynnelsen av 1900-tallet. Det skulle altså forbli et jordbruksområde til mellomkrigstiden, også i offentlig, reguleringsmessig forstand.
Kart fra 1900 viser også gryende forståelse for turisme i Aker. I tillegg til Frognerseteren og Vettakollen, var også Sognsvann og Maridalsvannet oppgitt som såkalte turistknutepunkter. Holmenkollbanen var tegnet til Frognerseteren. Hos oss var Sognsveien og Maridalsveien merket som turistvei!
Hovedveinettet i denne del av Vestre Aker besto av Sognsveien, Tåsenveien og Maridalsveien. Til forskjell fra dagens veinett var det bare disse tre som kan regnes som hovedfartsårer. Sognsveien har i dag et noe endret løp sammenlignet med 1905, men avviket er ikke stort. Sognsveien var knyttet til Maridalsveien med dagens Peder Ankers vei, og forlengelsen av denne ned til Brekke. Det var også et veiløp fra Kringsjå forbi Hamborg, ned mot Korsvoll.
Nordbergveien var ingen gjennomfartsåre i eldre tider, den stoppet på tunet på Nordberg gård. Rett nok gikk det to mindre kjerreveier fra Nordberg gård til husmannsplassene. En til Holstein, og en til husmannsplassene Nilserud, Hamborg og Grinda. Men disse er tydelig merket på kartet som mindre skogsveier/ kjerreveier. Heller ikke kart fra 1913 rokker ved dette. Et kart fra 1881 forlenger imidlertid gårdsveien til Nordberg gård til Holstein og Kringsjå, uten å markere avvik i veistandard. I dette tidsrommet var formodentlig hele veien noe redusert. Etter første verdenskrig ble Nordbergveien lagt utenom tunet, og på oversiden av låven på Nordberg gård. I gamle dager hadde for øvrig Nordbergveien, ned mot Tåsen, en nordligere trase enn i dag. Mellom Sognsveien og Tåsenveien gikk det videre en gårdsvei forbi Berg gård og Nordre Tåsen gård. Også alleen mellom Berg gård og Damplass var intakt i 1905. Det var for øvrig bare selve dammen som lå på Damplassen i 1905. All den engelskinspirerte bebyggelse vi ser i dag kom senere, og stammer fra 1920-tallet. Dammen ble steinlagt allerede i 1807– 1814, det antas at svenske krigsfanger sto for arbeidet.
Naturlig nok løp veiene i nord–syd retning, ned til Kristiania. Det var forbindelsen til byen og markedet som var interessant for de fleste bøndene i Aker. Ikke uventet mangler derfor øst/vest-traseene. Ringveien ble først stukket ut i 1945. Nydalsbroen ble navngitt i 1955.
Deler av Vestre Aker, 1908
Kristiania fikk vann- og avløpsledninger utover 1850-tallet. Det var vannledning fra Sognsvann allerede fra 1875. Den gikk nedover Gaustadbekkdalen, og utelukkende til bebyggelsen i Kristiania. Vannledningen fra Sognsvann ble altså ikke tilknyttet den alminnelige bebyggelsen i Vestre Akerområdet. Det var Nøklevann i øst som i hovedsak ga kommunal vannforsyning til Aker, og da først fra 1899. Aker kommune la sin første vannledning i John Colletts alle, Prestegårdsveien og frem til Blindernveien, i desember 1904. Deretter skjedde en gradvis utleggelse av ledningsnettet. Til sammenligning ble vannledning til Vinderen og Holmen også etablert rundt 1905. Vi har kart fra forrige århundreskifte som viser omfattende planer om ledningsnett i området, herunder traseer fra Brekke til Sogn. Når det gjelder kommunale vannledninger kan man følgelig med stor rett hevde at året 1905 faktisk dannet det historiske tidsskillet for etableringen!
Det var lenge strid mellom Aker og Kristiania kommune om kloakk- og avløpsledningene. Med den nye bygningsloven fra 1899 ble de fleste eiendommer nær bygrensen knyttet til Kristianias kloakknett. Eiendommer lenger ute i Aker kom også etter hvert inn under et slags offentlig avløpssystem. I 1905 var faktisk de fleste bygninger i Aker tilknyttet en eller annen form for avløp. Men kloakken gikk urenset ut i bekker og elvefar. Striden sto først og fremst om lukking av avløpssystemet, deretter, og meget senere, om rensing av kloakken. Kloakken ble i hovedsak ført urenset til bekker og elver, for deretter å havne ut i fjorden. Kristianias krav om rensing, og i hvert fall lukking av kloakknettet, ble i liten grad etterkommet i Aker før første verdenskrig. Avløpsspørsmålet var en gjenganger i kommunale sakslister på denne tiden!
Elektrisitets- og strømforsyningen gir noe av det samme bilde som vannforsyningen. Som kjent fikk Kristiania et elektrisitetsverk i 1892. Holmenkollbanen ble drevet med elektromotorer fra 1898. Fra 1900 fikk vanlige husholdninger lyspærer. Mer avanserte elektriske artikler, som ovn, strykejern o.a., kom i tiden før 1. verdenskrig. Men det var helst de velstående som fikk installert strøm i husene sine. Trolig lå Aker generelt noe etter Kristiania med elektrisk lys og varme. Vi må anta at de største gårdene hadde lyspærer i 1905, og også annet elektrisk utstyr. På samme måte som med vannforsyningen, danner årene rundt 1905 et tidsskille i hjemmene i Aker når det gjelder elektrisitet og strømforsyningen.
Innbyggertallet i området kan leses fra flere kilder. Vi har kommunale oppgaver fra folkeavstemningene i 1905, som viser at det var ca. 130 stemmeføre menn i den øvre del av vårt distrikt. Det kan være en viss usikkerhet knyttet til dette tallet, fordi det kan være noe uklart hvor de forskjellige, oppgitte plasser hører hjemme. Området fra Berg og Ullevål, ned mot Kirkeveien er holdt utenfor. Som kjent var det alminnelig stemmerett for menn i Norge fra 1898. Skolekretser gir en pekepinn på innbyggertallet. Hos oss var skolekretsen knyttet til Haugerud, og det er angitt at 1130 personer sognet til denne kretsen på kommunale kartverk. Dette antallet oppgir formentlig tallet på familier med barn. Fortsatt holdes sydligere deler med Ullevål utenfor. Til sammenligning hadde Nydalen skolekrets 1389 personer og Frøen 816. Hele befolkningen i vestre del av dagens Nordre Aker er ut fra dette anslått til ca. 3–4 000 i 1905. Totalt bodde det ca. 23 000 mennesker i hele Aker i 1900.
Avslutningsvis siterer vi deler av protokoll fra herredsstyret i Aker 23. nov. 1905, der statsminister Michelsen enstemmig mottar følgende hyllest:
Aker herredsstyre tillater seg på vegne av herredets innbyggere……..å gi uttrykk for den dype takknemmelighet vi alle er i besittelse av… for Deres mandige hevdelse av vårt folks eldgamle frihet, og våre grunnlovsmessige rettigheter.
Man hadde de rette nasjonale og patriotiske følelser i Aker for hundre år siden, må vite.
Nordberg Tåsen Ullevål historielag 