ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2005
Notater fra 1957
Av Hans Grimelund Kjelsen
Hans Grimelund Kjelsen, 25. jan. 1880–1973, var født og oppvokst på Nordberg gård. Han var utdannet med middelskole og landbruksskole. Hans Grimelund Kjelsen fikk skjøte på gården i 1907, og drev fullt gårdsbruk på Nordberg gård fra forrige århundreskifte, til krigen. Også under krigen, og frem til ca. 1950 var det delvis gårdsdrift, med poteter, kuer og gris. Nordberg gård besto opprinnelig av ca. 2000 dekar.
AS Akersbanene eksproprierte rundt 1600 dekar i 1916. Halve jordveien ble imidlertid beholdt frem mot krigen. Opprinnelig var det 5 husmannsplasser under gården, Grinda, Hamborg, Holstein, Nilserud og Sognestuen. Her omtales fire av dem.
Hans Grimelund Kjelsen skrev sine erindringer i 1957, til etterslektens kunnskap. I tidsskriftet for 2004 sto den første artikkelen. Her kommer fortsettelsen. Det er husmannsplassene til Nordberg gård som beskrives nærmere. Fremstillingen er i hovedsak nedtegnet ordrett.
Grinda
Grina hadde ca.15 mål til bruk for husmannsplassen. I gammel tid bruktes plassen av Hermann Grina og hans hustru, Sigrid. Hermann var liten av vekst, men alltid blid og pratsom. Han gikk på arbeid på gården på våronnen, for kr.1,-, pr.dag, på egen kost. Han drev ellers et stenbrudd som lå et stykke ovenfor plassen. Steinene leverte han til Køltzow i byen til gravmonumenter. Hermann var en koselig mann å snakke med, og hadde alltid noe å fortelle. I sær når han visste hvor storfuglen holdt til. Da var han meget hemmelighetsfull, og hvisket til meg på tomannshånd hvor fuglen var å finne. Jeg hadde alltid litt mistanke til ham om at det nok ikke bare var meg han betrodde seg til. Hermann sto på plassen til sin død omkring 1906. Han hadde en sønn som arbeidet en del på gården, men som siden reiste til Amerika. Senere hadde en sønnesønn plassen uten pliktarbeid.
Hamborg
Hamborg hadde ca. 8 mål til rådighet. I gammel tid bodde det en mann der som het Andreas. Han var meget på gården, og ble mest benyttet til å kjøre gjødsel fra byen. Han flyttet fra plassen i begynnelsen av 1890-årene. Etter ham var det visstnok et par til.
Den tidligere husmannsplassen Hamborg, Langmyrveien 16
Den siste husmannen som bodde på plassen het Aslak Hansen, med sin kone Lisa. De var riktig bra folk, og vi var ofte innom og pratet med dem når vi var oppover i skogen. Vi ble alltid traktert med kaffe av Lisa. Aslak bodde på Hamborg i mange år, men da han ble alene flyttet han på gamlehjem. Han hadde lagt seg opp en del penger, så han hadde det bra på sine gamle dager. Hamborgs omgivelser var et kjent forsamlingssted for foreninger fra Oslo og Aker, på søndagene. De hadde med seg mat, og forlystet seg med dans og musikk.
Holstein
Holsten hadde ca. 40 mål som ble brukt av husmannen. I gammel tid bodde Ola Holsten og hans hustru der. Ola Holsten var en kraftig, undersetsig mann. Han gikk på gården i arbeid, senere hadde hans sønn arbeid på gården. Dette var i min far, Carl Kjelsens eiertid. Familien Holsten hadde plassen helt opp til krigens dager.
Holsten husmannsplass, ca. 1920
Hvordan navnet Holsten har oppstått er det nok ingen som kan si med sikkerhet. Det er ikke usannsynlig at navnet kom fra folk med tysk opprinnelse, muligens i sammenheng med arbeid i grubene i Sognskogen.
Eller så kan det tenkes at eiere av Nordberg gård har (påvirket) navnet. Giord Anderssøn var eier i 1699, kommerseråd, statskaptein og handelsmann. Hans etterfølger het Friederich von Rappe, ridder og generalmajor av infanteriet, stiftsbefalingsmann over Akershus stift og Amtmann over Akershus. Generalmajor over Akershus infanteriregiment, Fredrik Ferdinand von Hausmann, eiet gården i 1748.
Nilserud
Nilserud husmannsplass, rundt 1920. Maleri av N. Eger
Nilserud hadde ca.10 mål dyrket jord til plassens bruk. I min barndom bodde Johannes Nilserud på plassen. Hans kone gikk under navnet mor Nilserud, og var bekjent for sine gode lefser og briskøl som hun trakterte med når vi kom der. Nilseruden, som vi kalte ham, var en høy, kraftig kar med langt kinnskjegg. Han arbeidet på gården for kr.1,-, pr.dag, på sin egen kost. Han var med på onnearbeid, og ellers når det trengtes. Han satt på Nilserud til sin død, ca. 1904. Gamle Nilseruden var en forsiktig kar. Når han ble spurt om hvordan været ville bli, sa han alltid; «det ser ut til to ting…»
I senere år arbeidet hans dattersønn på gården. Dattersønnen reiste til slutt til Amerika, og plassen gikk over til andre.
Nordberg Tåsen Ullevål historielag 